Muskel- og skjelettplager er sammensatte problemstillinger, og det er sjelden kun en isolert årsak til vond nakke eller rygg. I de aller fleste tilfeller finnes ikke årsaken på samme sted som smerten oppleves, og andre deler av kroppen må behandles. Kroppen henger sammen fra topp til tå. Derfor kan en stiv ankel gi nakkesmerter, og en stiv nakke gi fotsmerter. Alle mennesker er helt unike med sin egen livshistorie bestående av skader, ulykker, sykdom og andre ting som setter spor i kroppen. Derfor skal alle pasienter behandles ulikt!

Alle organer har en fast plass i kroppen. Grunnen til at de holder seg der er såkalte opphengstrukturer, som er bindevevsbånd. Alle organer har også kontakt med andre strukturer i kroppen, det kan for eksempel være knokler, muskler eller andre organer.

Et par eksempler: magesekken henger fast i mellomgulvet via ligamentum gastrophrenicum, og blæra er festet til fremsiden av bekkenet via ligamentum pubovesicale. Organer er levende vev som er i bevegelse når de utfører sine oppgaver.

Spenninger i mellomgulvet (diafragma) er noe osteopater har fokus på i forhold til fordøyelsesplager. Diafragma er som en pumpe som masserer organene når man har en dyp, avslappet pust. Overfladisk pust som man kan utvikle for eksempel av langvarig stress, vil gjøre at diafragma spenner seg og at man mister denne effekten. Diafragma er også «motor» for sirkulasjonssystemet i kroppen sammen med hjertet. Hjertet pumper arterielt blod rundt i kroppen, mens diafragma bidrar til god sirkulasjon av det venøse blodet og lymfevæsken.

Kosthold, livstil og medikamentbruk er andre faktorer som kan påvirke fordøyelsen.

Hodepine er noe mange sliter med. Det kan være veldig mange forskjellige årsaker til hodepine, og ofte sammensatte årsaker. Det kan være stivhet et annet sted i kroppen som ligger bak. Det kan være en gammel skade, operasjon eller lignende. Mange pasienter med hodepine sliter med stiv nakke og stive skuldre. Stiv nakke og stive skuldre kan skyldes stivheter andre steder i kroppen som da må behandles for at nakke/skuldre skal bli mer bevegelig.

Skuldersmerter kan skyldes at skulderen beveger seg feil grunnet en ubalanse i skuldermuskulaturen. Skulderens leddflate er nesten flat, siden skulderen er vårt mest bevegelige ledd. Det betyr at skulderleddet i seg selv har liten grad av stabilitet, i motsetning til hofte og kneleddet.

Skader i selve skulderen kan også gi et lokalt problem i skulderleddet som må behandles. Ofte kan disse to tingene opptre sammen, det vil si at man har et lokalt skulderproblem og et problem et annet sted i kroppen. Et eksempel er en håndballspiller som tidligere har fått skulderen ut av ledd i en kamp, men som også har brukket noen ribben i en tidligere kamp. Skal en skulder fungere 100 prosent og være smertefri, må du ha god bevegelighet i selve skulderleddet, i leddet mellom brystben og kraveben, og skulderbladet må ha full, fri bevegelighet i forhold til brystryggen.

Denne problematikken har mye til felles med skulderproblematikk. Nerver og sirkulasjonssystemet kan være komprimert ved skulderpartiet. Generelt sett er det viktig å bruke armen så normalt som mulig, men samtidig unngå de tingene som provoserer. Dette kan f.eks. være PC-bruk og nettbrett/mobilbruk. Musearm kan være langvarig, som andre muskel/skjelettplager.

Avklemming av isjiasnerven kan gi smerter fra ryggen helt ned i foten, og kan være en svært smertefull tilstand. Hvis det skyldes en prolaps (skade av mellomvirvelskiven) kan det ta lang tid å bli bra. Skyldes det derimot en avklemming av isjasnerven i hoften ved piriformis muskelen er prognosen langt bedre. Behandlingen er uansett den samme, det handler om øke bevegeligheten i rygg og hofte for å avlaste det stive partiet i ryggen der skaden sitter. Det kan involvere behandling av alt fra nakke, brystrygg, korsrygg, mellomgulv, bekken, kne og føtter.

De fleste prolapser i korsryggen skjer i de 2 nederste mellomvirvelskivene. Dette er et nøkkelområde i kroppen, siden det er her ryggen/overkroppen møter bekkenet/beina. Er det en ubalanse i overkropp/underkropp blir det mye slitasje akkurat i dette området, og dette går etter hvert utover mellomvirvelskivene. Hos pasienter som har utviklet prolaps er det vanlig å ha stivhet nederst i korsryggen og/eller i bekkenet, altså en usymmetrisk bevegelighet. En osteopat vil prøve å gjenopprette en god mobilitet i dette området. Men for å oppnå dette holder det ikke å behandle ryggen alene, hele kroppen må undersøkes og behandles! Siden ryggen er i midten av kroppen, vil den måtte kompensere for nedsatt mobilitet i andre kroppsdeler.

Korsryggsmerter er veldig vanlig. Selv om det ofte går over av seg selv, er det viktig ved gjentagende problemer å avdekke og behandle de bakomliggende årsakene. Kroppen har en stor evne til å kompensere. Det vil si at hvis man er stiv i et parti av ryggen, vil en annen del av ryggen kompensere. Denne delen vil med tiden bli overbelastet. Et typisk eksempel er en pasient som kommer med nakkesmerter. Mange som har nakkesmerter har også et korsryggproblem. Den stive korsryggen gjør at man må kompensere i brystryggen, og deretter nakken.

Årsakene til korsryggsmerter er alltid forskjellige fra person til person. Jeg vil understreke at godt trente mennesker også kan ha ryggproblemer. Noe jeg hører ofte er at folk ikke har ryggproblemer, fordi de «holder dem i sjakk» med trening. Hvis de ikke trener, kan de få problemer. Dette er ikke sånn en frisk rygg skal fungere! En frisk rygg skal være smertefri så sant du har et normalt aktivitetsnivå.

Når man trener mye er det ekstra viktig at kroppen fungerer som den skal. Dette gjelder særlig når man øker treningsmengde, begynner å trene en annen idrett (for eksempel bytter ut sykkelen med ski om vinteren) eller når man begynner å trene etter lang tids inaktivitet (småbarnsperioden for eksempel). Det smarteste er å få en undersøkelse av kroppen før man setter i gang med treningen.

Arrvevsdannelser kan skape problemer for pasienten en stund etter selve operasjonen. Derfor er det vanskelig for pasienten å se sammenhengen! Alle slags operasjoner er høyst relevant for meg som behandler, og jo eldre de er, desto viktigere kan de være.

Arrvev i seg selv kan ikke fjernes, men en forbedring av omliggende vevs elastisitet og sirkulasjon, kan være positivt for andre områder av kroppen.

Mange gravide plages dessverre av dette i svangerskapet. Når man er gravid utskiller kroppen hormonet relaksin, som gjør bindevevet i bekkenet mykere og mer bevegelig. Dette er helt nødvendig for å kunne føde, men det kan også føre til plager. Kroppen mister under graviditet noe av sin stabilitet fra leddbåndstrukturene, samtidig som man blir tyngre. Dette kan gjøre at dysfunksjoner som allerede finnes i kroppen begynner å gi smerter. For eksempel kan nedsatt bevegelighet i bekkenet som har vært der i flere år, plutselig bli mer smertefull under svangerskapet. Etter hvert som man blir større kan press mot mellomgulvet også føre til stivhet i ryggen.